informasjonskompetanse

Powerpoint

From: erta88, 1 minute ago

Powerpoint

View SlideShare presentation or Upload your own. (tags: logos retorikk)

SlideShare Link

2.2 Dybde

Hva er Bibsys Ask?
Bibsys Ask er en felles søkekatalog for biblioteker, for høgskoler og universiteter, samt andre institusjoner i Norge. Her kan man søke etter en spesiell bok, CD, film eller andre medier. Man kan også bestille et lån på nett og finne ut akkurat hvor på biblioteket boken befinner seg. Prosjektene med å få igang bibliotekkataloger elektronisk begynte på slutten av 80-tallet, og nå er det "blitt vanlig å registrere også elektroniske fagtekster påi Bibsys og andre elektronisk tilgjengelige bibliotekkataloger", som Pål A. Bertnes sier.

2.3 Aktualitet

Atext:
Atext er en database som inneholder artikler fra forskjellige aviser. De går helt tilbake fra 1984, og det koster litt penger å få tilgang til databasen, men de fleste universiteter og høyskoler abonnerer på tilgangen. (Pål A. Bertnes)

2.3 Aktualitet

Hva er Google Scholar?
Google scholar er et nettsted hvor du kan utføre søk av akademisk litteratur. Akademisk litteratur vil si: "fagfolks anmeldelser av avhandlinger, teser, bøker, sammendrag og artikler fra utgivere av akademisk litteratur, faglige fellesskap, dokumentutkastsamlinger, universiteter og andre akademiske organisasjoner." (google scholar)
Resultatene du får er sortert etter relevans, akkurat som i Google.

2.1 Oversikt

Leksikon:
I det store norske leksikon står det en definisjon av leksikon: "Oppslagsverk med forklarende, søkbare artikler om ulike temaer (oppslagsord), gjerne alfabetisk ordnet." (snl) Det vil si at man kan slå opp nesten hvilket som helst ord og få en forklaring av hva ordet betyr og gjerne litt historikk.
Leksikonet var først i bokform, men i de seinere årene har det også blitt publiset på nettet. Dette er en stor fordel i forhold til oppdateringer og brukervennlighet. I norge er det mest kjente leksikonet Det store norske leksikon, men andre kjente engelsspråklige er Encyclopædia Britannica og wikipedia. Wikipedia er ikke like pålitelig som de andre leksikonene siden alle kan legge ut og redigere artikler på wikipedia.

2.1 Oversikt

Håndbok: Jeg kunne ikke finne en direkte forklaring på hva en håndbok er, men det store norske leksikonet tar håndbok, bruksanvisning og manual under det samme. Håndbok er en bok som skal veilede og instruere deg. (snl)

2.1 Oversikt

Hva er en emnekatalog?
En emnekatalog, eller en emneportal er en annen type søkeverktøy på intenett. Den virker som en vanslig søkemotor, men når du søker i en emnepotal, for eksempel Kvasir som regnes for å være den beste norske, får du treff som er mer kategorisert. Det sitter altså mennesker og storterer nettsider. Derfor er ikke disse like omfattende som søkemotorer. (Pål A Bertnes)

2.3 Aktualitet

Idunn: "Idunn er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug." (idunn) står det på deres hjemmeside. Idunn er en tjeneste man må betale for å få tilgang til. Man kan velge mellom å betale for å få tilgang til hele databasen eller betale enkeltvis for et bestemt dokument.

2.2 Dybde

Melson Dewey:
I Det norske store leksikon står d: "Dewey 1851-1931, amerikansk bibliotekar, foregangsmann innen bibliotek og folkeopplysning. Han er kjent som skaperen av klassifikasjonssystemet Dewey Decimal Classification som er blitt det mest utbredte systemet for biblioteker." (snl) Dette systemet er delt inn i 9 grupper:
100gruppen = filosofi
200gruppen = religion
300gruppen = samfunnsfag
400gruppen = språk
500gruppen = naturfag
600gruppen = helse
700gruppen = kunst
800gruppen = skjønnlitteratur
900gruppen = geografi og historie
I tilegg ble det laget en gruppe med navn 000 allmenvitenskap som er en gruppe som inneholder mye forskjellig. Disse 9gruppene har også undergrupper under seg igjenn som gjør det lettere å finne akkurat det man leter etter på biblioteket.

2.1 Oversikt

Hva er en emnekatalog?
En emnekatalog, eller en emneportal er en annen type søkeverktøy på intenett. Den virker som en vanslig søkemotor, men når du søker i en emnepotal, for eksempel Kvasir som regnes for å være den beste norske, får du treff som er mer kategorisert. Det sitter altså mennesker og storterer nettsider. Derfor er ikke disse like omfattende som søkemotorer. (Pål A Bertnes)

6. Egenlesing

Egenlesing
I faglig sammenheng må man være kritisk til stoff på internett. Det må være troverdig! Finn i hvilken sammenheng stoffet er lagt ut og av hvem, hensikten med publiseringen, om det er en ekte primærkilde. Er nettsiden seriøs, er det oversiktlig lagt frem og mulig å kontakte utgiveren. Dårlige tegn er lenker som ikke virker og brautende reklamer. Når den ble laget/sist endret? Er det troverdige kilder og kildemateriell? Teksten skal være objektiv, siden bør være stabil med hensyn til oppgradering. Det foregår mye internasjonalt arbeid for å gjøre fagstoff billig og elektronisk tilgjengelig på en kvalitetssikret måte. noe det ser ut til å bli før eller senere. 109
Hvordan finne informasjonen?
- Bibliotekkatalogene.
- Trykte oppslagsverk og bøker.
- Søkemotorer og emneportaler - velg den som passer deg best! På Bibsys kan man søke i hele Norges faglitteratur, samt bestille lån av bøker.
- Databaser - Mengder med elektronisk fagstoff.
- Portaler: Horisontale portaler tar med all mulig informasjon, mens vertikale portaler dreier seg mer om en type stoff.
- Melde seg på en maling liste, - husk kildekritikk!

5. Forskning om Logos

Idunn:
Troverdighet: Tone Øiern som har skrevet denne artikkelen er utdannet journalist og har jobbet som redaktør i Rus & Avehengighet. I tilegg har hun hvert med på å skrive en bok om det samme temaet. Siden denne artikkelen er å finne i idunn vil jeg si den er troverdig.
Objektivitet: Artikkelen er skrevet kunn for å informere.
Nøyaktihet: Artikkelen ble gitt ut i 2006 så er dermed ganske aktuell i dag, men det er ingen henvisninger til kilder i artikkelen.
Egnethet: Artikkelen er ikke særlig egnet i forhold til temaet logos. Siden denne artikkelen handler mer om rusproblemer enn logos. Men flere steder i teksten er det referert til Logos og dets betydning.

5. Forskning om Logos

Google Schoolar:
Artikkelen mener jeg er troverdig fordi den er oversiktlig lagt frem, og i nettadressen ser man at den er lagt ut av en ansatt ved NTNU, som er en pålitelig insitusjon. Forfatteren har lagt ved sitt fulle navn, og fullstendig litteraturliste som jeg mener å bestå av pålitelige kilder. Den er objektiv fordi det tilsynelatende ikke er noen personlige meninger med i artikkelen, eller sett fra ett spesielt synspunkt. Den er nøyaktig og egnet for meg fordi den artikkelen er presis og objektiv, lagt ut i 2005 (ikke dagsnytt, men fremdeles aktuelt).

Naturfilosofenes logos

5. Forskning om Logos

Bok:
Logos og Dharma
Troverdighet: Boken er troverdig fordi den er gitt ut og godkjent av fagbokforlaget. I tilegg er alle forfatterene høyt utdannet.
Objektivitet: Boken er skrevet kunn for å informere og prøver ikke forandre noens synspunkt.
Nøyaktighet: Boken ble gitt ut i 2006 og er dermed aktuell i dag. Det er en lang litteraturliste som gjør det mulig å dokumentere at dette er noe som er blitt forsket på av andre også.
Egnethet: Denne boken er ikke egnet i forhold til temaet Logos siden denne boken handler mer om de forskjellige verdensreligionene. Den har likevel en forklaring på begrepet logos.

7. Litteraturliste

Bertnes, Pål A. (2005) Faglig informasjon på internett , kvalitet og kildekritikk. Oslo. Abstrakt forlag.

Neegaard, Gunnar Grande & Sidsel Øiestad (2006) Logos og Dharma: religioner, livssyn og etikk Bergen: Fagbokforl

Nationalencyklopedin (2007) hentet 31.08.08 fra
http://www.ne.se/jsp/search/article.jspi_art_id=336169&i_word=upphovsr%e4tt

Lovdata (2008) hentet 30.08.08 fra
http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html

Wikipedia (2008) hentet 30.08.08 fra
http://no.wikipedia.org/wiki/Logos

Caplex (u.å) hentet 31.08.08 fra
http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9321299

Store norske leksikon (2008) hentet 31.08.08 fra
http://www.snl.no/article.html?id=660749&o=1&search=logos

Answers (2008) hentet 31.08.08 fra
http://www.answers.com/topic/logos

Britannica (2008) hentet 30.08.08 fra
http://www.britannica.com/EBchecked/topic/346460/logos#tab=active%7Echecked%2Citems%7Echecked&title=logos%20--%20Britannica%20Online%20Encyclopedia

VIKO (2008) hentet 31.08.08 fra
http://www.ntnu.no/viko/mod6/index.php

Høyskolen i Bergen (2006) hentet 31.08.08 fra
http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp

Library tutorials (2001) hentet 30.08.08 fra
http://www.usd.edu/library/instruction/glossary.shtml

Olav Gundersen (2005) Naturfilosofenes logos versjon 1.1

Tone Øiern (2006) Med sannheten i hånda – ja, hva så? (elektronisk utgave) rus & avhengighet 03

3. Hva er opphavsrett og Åndsverkslov?

Opphavsrett og åndsverksloven


Hvis for eksempel en forfatter har skrevet et litterært verk, har han eller hun opphavsretten til verket. Det vil si at verket er beskyttet av åndsverksloven. Skal det beskyttes, må det til en viss grad være originalt. Åndsverksloven beskytter en forfatter mot kopiering av ideer og de økonomiske verdiene et litterært verk har. Lov nr 2, Kapittel 1 i Åndsverksloven fremstiller det slik: “§ 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.” Man har også rett til å bli nevn som opphavsmann i sammenhengen av fremvisningen eller publiseringen av verket. Opphavsretten overføres til forfatterens arvinger og gjelder 70 år etter forfatterens død.

Kilder:
Nationalencyklopedin
lovdata

4.2 Kildekritikk på nettet

Logos
translationdirectory sin definisjon av logos
Troverdig fordi: De er portal for tolk- og oversettelsesbyråer, og ansetter tolkere. De lar seg kontakte, og er oppdatert i 2008.
Objektive fordi: Definisjonen på logos er objektiv fordi den ikke har noen annen hensikt enn å informere, den bare forteller oss hva ordet logos betyr.
Nøyaktighet: Nettstedet er som nevnt tidligere oppdatert i 2008, så jeg regner med at dette også er rimelig nytt. Dessuten er jeg personlig sikker på at det som står om logos her er riktig.
Egnethet: Teksten har ingen spesiell målgruppe og gjør ingenting annet enn å informere.

4.2 Kildekritikk på nettet

Logos

• Tekst i Caplex
  
  Denne mener jeg er
  Troverdig fordi: Caplex er bokforlaget Cappelen sitt nettleksikon. Og siden Cappelen er et bokforlag i seg selv og gjennomgår kvalitetskontroll hos andre, er jeg ganske sikker på at dette er en sikker kilde.
  Objektiv fordi: Tekstene du finner her er uten personlige synspunkter og legger vekt på fakta. De lenker også til andre nettsider iblant.
  Nøyaktighet: Caplex oppdaterer sine artikler jevnlig, derfor har jeg tro på at kilden er aktuell. I tillegg er ordfoklaringen av gammel opprinnelse, derfor har det ikke like mye å si i denne sammenhengen. Derfor er denne artikkelen egnet til bruk av forklaringen på Logos.

4.2 Kildekritikk i på nettet

Informasjonskompetanse

Tekst i Atekst

Troverdighet: Forfatteren Klaus Jøran Tollan er sentralstyremedlem i Bibliotekkarforbundet. Om man søker på nettet kommer man til hans hjemmeside der er det mulig å kontakte han. Jeg regner med at alt i Aftenposten må gå igjennom en kvalitetskontroll. Aftenposten er en troverdig avis og jeg vil gå ut i fra at det som står i artikkelen er troverdig.
Objektivitet: Teksten er skrevet i hovegrad for å informere, men forfatteren har skrevet teksten litt i hans personlige synsvinkel. Feks at han oppfordrer til opplæring og bevistgjøring av informasjonskompetanse.
Nøyaktighet: Denne artikkelen er gitt ut 20.05.2008 dermed vil jeg si den er meget aktuell i dag. Det er ikke oppgitt noen kilder og det er ikke noen mulighet til å se om han har forsket på emnet, men siden han er sentralstyremedlem i bibliotekarforbundet og bibliotekleder i høyskolen i gjøvik vil jeg tro han har forsket en del på emnet.
Egnethet: Artikkelen inneholder det den lover og jeg vil si temaet studentjuks er sentralt i dagens informasjonssamfunn.

5. Forskning om Logos

4.2 Kildekritikk i på nettet

Informasjonskompetanse

Hib sin definisjon av informasjonskompetanse

Troverdighet: Det står at teksten er hentet fra Nordiskt forum för samarbete inom området informationskompetens. Det står ikke noe om deres utdannelser der, men hun som har skrevet teksten på hib sin hjemmeside er bibliotekar og webredaktør ved Hib. Dermed vil jeg tro at teksten er troverdig.
Objektivitet: Jeg vil si at denne definisjonen er objektiv. Teksten vil kunn informere og ikke selge eller få deg til å mene noe spesielt.
Nøyaktighet: Teksten er fra 2006, men jeg vil si den alikevel er nøyaktig. Jeg har sett flere like definisjoner på andre pålitelige nettsider. Forfatteren har også tatt med hvor hun ahr funnet informasjonen.
Egnethet: Teksten er presis og handler om temaet informasjonskompetanse.

4.1 Hvordan vurdere kilder

Troverdighet: Troverdighet vil si i hvilken grad stoffet er pålitelig. Om det er sant det som står der. (VIKO)
Objektivitet: Objektivitet vil si om teksten er skrevet i et objektivt synspunkt og at forfatteren ikke har med sine personlige menigner. (VIKO)
Nøyaktighet og Egnethet: Stoffet må være faglig relatert, man må kunne se hvem som har skrevet det og når. Det skal være egnet til fagstoff og ikke ha noen annen hensikt enn å opplyse. (VIKO)

4. Kildekritikk:

Kildekritikk:
I følge det norske store leksikon "Kildekritikk: kritisk behandling av kilder" (snl) Det vil si at du ser på kildene med en viss skeptiss. Det er lurt å stille deg noen spørsmål når du finner informasjon på nettet.
1.Hvor de kommer fra? Det er viktig at nettsiden er en pålitelig nettside.
2. Hvem som står bak? Er det en fagperson som har skrevet dette? Prøv å finne ut hva slaks utdanning forfatteren har om han eller hun har forsket på emne.
3. Hvordan det er lakt frem? Er teksten skrevet på en enkel måte eller med fagord og utrykk.
4. Hva som står der? Er det skrevet som en fagtekst for andre forskere, studenter eller er det skrevet med et enkelt språk så almenheten skal forstå.
5. Hvorfor det er skrevet? Er teksten skrevet for å informere eller prøver den å få deg til å mene noe annet.
6. Når det er skrevet? Når er teksten publisert? er den oppdatern nylig og hvor relevant er den i dag?
En sjekkliste som VIKO har er TONE T: Troverdighet O: Objektivitet N: Nøyaktighet E:Egnethet (VIKO)

3. Hva er opphavsrett og åndsverkslov?

7. Litteraturliste

Neegaard, Gunnar Grande & Sidsel Øiestad (2006) Logos og Dharma: religioner, livssyn og etikk Bergen: Fagbokforl

6. Egenlesing

Informasjonskompetanse er å kunne søke/finne stoff, vurdere det og bruke det på en kreativ måte. En av de største informasjonskildene vi har i dag er internett som startet som et databehandlingssystem ARPANET og ble etterhvert et kommunikasjonssystem. Det amerikanske forsvarsdepartement delte det i to; MILNET (militært nett) og Internet (sivilt nettverk)

På internett kan man finne alt fra kommersielle sider, enkeltpersonssider, organisasjoners hjemmesider, aviser og mye annet, men i det offentlige rom er det kunn ca 6-10% som er av faglig kvalitet det befinner seg i det skjulte rom. Det er viktig å undersøke hvem som står bak fagstoffet og om dette er en fagperson innenfor emnet.

1.2. Hva er Logos?

Definisjon 1.

"Logos er gresk for ord, tale eller resonnement. Det er et begrep som benyttes på flere fagfelter, bl.a. i filosofi, psykologi og religion. I retorikken danner logos sammen med ethos og pathos de retoriske bevismidlene som skaper overbevisning hos tilhørere.

Logos-argumentasjon handler om argumentere logisk via tale. Mens ethos etablerer argumentasjon gjennom talerens karakter og pathos skaper følelsesargumentasjon, fremsetter logos argumentasjon gjennom ytringer. På denne måten skapes håndfast argumentasjon, kanskje gjennom benyttelse av harde fakta, noe som igjen er med på å underbygge talerens ethos."

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Logos

Definisjon 2.

"logos (gr.), ord, fornuft (og i den forb. fornuftsytringer som tale, tanke, visdom etc.). Som filos. begrep omfattet l. hos stoikerne især den guddommelige fornuft slik den kommer til uttrykk i verdensaltet. Med utgangspunkt i Johannesevangeliet fikk l.-begrepet også sentral betydning i oldkirken, idet logos, Ordet, ble identifisert med Jesus, som var fra begynnelsen av, som var hos Gud, som var Gud, og som alt er blitt til ved (Joh 1,1—5). "

Caplex: http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9321299

Definisjon 3.

logos (gr. 'ord, begrep, definisjon, fornuft, forklaring, verdensorden'), alle fornuftsytringer: tanke, tale, lære, visdom osv.

Store norske leksikon: http://www.snl.no/article.html?id=660749&o=1&search=logos

Definisjon 4.

Logos:

1. "Philosophy.
   1. In pre-Socratic philosophy, the principle governing the cosmos, the source of this principle, or human reasoning about the cosmos.
   2. Among the Sophists, the topics of rational argument or the arguments themselves.
   3. In Stoicism, the active, material, rational principle of the cosmos; nous. Identified with God, it is the source of all activity and generation and is the power of reason residing in the human soul.
2. Judaism.
   1. In biblical Judaism, the word of God, which itself has creative power and is God's medium of communication with the human race.
   2. In Hellenistic Judaism, a hypostasis associated with divine wisdom.
3. Christianity. In Saint John's Gospel, especially in the prologue (1:1–14), the creative word of God, which is itself God and incarnate in Jesus. Also called Word."

Answers: http://www.answers.com/topic/logos

Definisjon 5.

"in Greek philosophy and theology, the divine reason implicit in the cosmos, ordering it and giving it form and meaning. Though the concept defined by the term logos is found in Greek, Indian, Egyptian, and Persian philosophical and theological systems, it became particularly significant in Christian writings and doctrines to describe or define the role of Jesus Christ as the principle of God active in the creation and the continuous structuring of the cosmos and in revealing the divine plan of salvation to man. It thus underlies the basic Christian doctrine of the preexistence of Jesus."

Britannica: http://www.britannica.com/EBchecked/topic/346460/logos#tab=active~checked%2Citems~checked&title=logos%20--%20Britannica%20Online%20Encyclopedia

1.1: Hva er informasjonskompetanse?

Definisjon 1.

"Informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag.

Viktige mål er at brukeren skal:

• Lære å formulere og presisere sitt informasjonsbehov.
• Forstå nytten av relevant og fullstendig informasjon.
• Identifisere passende hjelpemidler for informasjonssøking.
• Utvikle effektive søkestrategier.
• Bruke forskjellige informasjonsressurser, tradisjonelle og elektroniske.
• Vurdere informasjonen kritisk.
• Tilegne seg informasjon og tilrettelegge den for egne behov.
• Bruke informasjon på en etisk forsvarlig måte."

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse

Definisjon 2.

Informasjonskompetanse

• er å forstå når det er behov for informasjon
• er å definere og formulere behovet for informasjon
• er å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning

Høyskolen i Bergen: http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp

Definisjon 3.

informasjonskompetanse

"informasjonskompetanse, en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene."

store norske leksikon: http://www.snl.no/article.html?id=13353827&o=1&search=informasjonskompetanse

Definisjon 4.

"Information Literacy:

The skills necessary to locate, access, and use information in today’s society."

Library tutorials: http://www.usd.edu/library/instruction/glossary.shtml

Definisjon 5.

"I det store trekk kan man si at informasjonskompetanse er evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon. I en mer detaljert oppsetning kan vi si om en informasjonskompetent persom, at han/hun:

• er klar over at korrekt og fullstendig informasjon er en forutsetning for gode beslutninger
• innser et behov for ny informasjon
• identifiserer mulige informasjonskilder og informasjonssøkehjelpemidler (trykte og elektroniske)
• formulerer hensiktsmessige søkestrategier
• søker effektivt etter informasjon
• vurderer informasjonen kritisk og velger ut informasjon
• utnytter ny informasjon kreativt."

"faglig informasjon på internett" av Pål A. Bertnes